"Lilleeng har endret Miros utseende litt og gjort ham mindre barnslig. Nå er han en hengslete tenåring, og det passer fint siden den første forelskelsen får utfolde seg i dette bindet. Tegneserien er også mer preget av blyantstreker, det gir et «skittenrealistisk» inntrykk som i mine øyne kler historien svært godt. [...] fortellingen om «Apefjes » [fenger] fortsatt, og jeg er spent på slutten."

(...) det jeg kan fortelle deg, er at boka funker som bare søren. «Flammetenner» er en hybrid mellom roman og tegneserie. Historien er illustrert når det er handling som driver historien fremover, og ren tekst når det er en indre monolog som skal gi oss nødvendig informasjon. Dette er et udelt positivt grep. Illustrasjonene kler historien på mesterlig vis, og dette vil kunne være med på å motivere unge lesere til å gi seg i kast med den relativt lange boka med tanke på antall sidetall (...) «Flammetenner» vekker nysgjerrighet og lyst til å lese de to første bøkene, og får en til på vente i spenning på del fire.