«Jeg tror faktisk at denne boka ikke bare rommer Trygve Skaugs ønsker, eventuelt hva han husker at han var opptatt av da han var barn. Han har nok nærkontakt med noen småtasser som lever nå. Dette stemmer også godt med det som kjennetegner ham som lyriker og artist. Han har en omsorgsfull grunntone i det hele. ... Teksten er kort, og de enkle setningene smyger seg hulter til bulter rundt i illustrasjonene på en leken måte. Det er ikke akkurat noen ny idé, men den passer veldig godt her, for den bidrar til formidlingen av idéspruten som teksten bærer preg av. .... Her er en rekke muntre påfunn: Jeg ville gått med favorittskoene hver dag, at fortauet skulle være en trampoline, og jeg skulle kjøre masse trikk ... Men allerede på side åtte dukker tanken om at en statsminister også kan gjøre gode ting for andre opp. Denne statsministeren ville sørget for at alle hager skulle ha basseng, og bibliotekene skulle være døgnåpne og der skulle det være koselige gamle folk som leste høyt for barna, som fikk spise kjeks når de ville. Noen av ønskene er dessuten praktiske påminnelser til foreldre om sånt som faktisk kan la seg fikse: Klær som ikke klør og at det ikke blir glipe mellom votten og jakka. Tenke selv Et ønske som antakelig kommer fra Voksen-Trygve er dette: «Alle voksne måtte være med i barnehager og på skoler en dag i måneden for å lære». Jeg ser ikke bort fra at barn ville syns det var en god idé. Pedagogisk nok slutter boka med en oppfordring til leseren: Tenker hun eller han kanskje på noe forfatteren har glemt? Sånn kan boka leve videre i hodene til både små og større lesere. Det er verdifullt at man stimuleres til å tenke gjennom hva man ville prioritere hvis man selv fikk makt.»