”Aficionados vil vride sig af grin og finde spor, der peger både den ene og den anden vej i forfatterskabet. Nykommere vil styrte i boghandlen efter andre Loe-bøger, når denne er læst.”

“Spriket mellom dei store migrasjonsteoriane og dei puslete resultata av ekspedisjonen fører til mykje god komikk av det slaget Erlend Loe har levert i dei tidlegare bøkene sine… Men midt i all komikken er det heile ganske så trist. Romanfiguren Loe og co veit at skøyeteorien er berre eit påfunn. Dei må heile tida fylle ekspedisjonen med den meininga teorien manglar, og det er ei tung bør når tobakken tek slutt og myggen bit dag og natt.”

"Ingen har som Loe maktet å ta pulsen på barna av «dessertgenerasjonen» som var så utakknemlig at den kastet desserten i hodet på sine foreldre... Det er ingen tilfeldighet at Loe er blitt en kultforfatter som leses av mange yngre som ellers ikke kunne drømme om å kaste vekk tida på ei bok. I bøkene hans kan de nemlig speile seg selv. Og som slike speil er de meget dyktig konstruert… Det er det som gjør boka til noe mer enn litterært lurendreieri og en selvdiggende litterær egotripp, og som gjør at jeg likevel ender med å le, le med Loe, le en galgenhumoristisk latter, fordi det stikker noe annet og alvorligere under det innforståtte, noe man ikke riktig vet hvordan man skal hanskes med, og som man derfor like gjerne kan le av.”

"Erlend Loes efterligning og punktering af Thor Heyerdahls stordåd på Stillehavet er et vittigt og vidtløftigt verdensbillede og kolonisering i istiden (...) denne vittige, vidunderlige, vidtløftige roman, forklædt som ekspeditionsrapport med reportagefotos, land- og vandkort og hele svineriet."