Et folkeeventyr gjenskapes med kløkt og vidd i Øyvind Torseters bildebok «Mulegutten». Finnes det en mer sjarmerende visuell forteller enn Øyvind Torseter? Og finnes det et mer elskelig blandingsvesen enn hans mulegutt? Torseter er en morsom forteller, både i ord og bilder. Han bruker folkeeventyret som springbrett for egen fantasi, vrir på det. Det gir en komisk kontrast. «Mulegutten» er en morsom og vakker utført bok. Den forteller om å være modig, om å prøve, selv om alle sier du ikke klarer. Mulegutten selv er både lur og ydmyk: En helt super helt.

"Torseters tolkning byr på ekstramoro for de som kjenner til detgamle eventyret om Askeladden,men man trenger ikke ha lest detfor å få en meget fornøyelig leseopplevelse. [...] en vakker litenheltehistorie om umulige valg ogfryktløshet, om å kjempe for detman tror på og å finne lykken.Dette er morsom lesing for storeog små, og den passer perfekt forvåre unge lovende som på videregåendeskal sammenligne fortellemåterog verdier i et utvalg samtidstekstermed fortellemåte ogverdier i myter og folkediktning.«Mulegutten» bør dukke opp iet særemne eller tre."

" [...] en interessant utøver i spillerommet mellom bildebok og tegneserie. [...] mange morsomme og groteske detaljer. [...] minimalismens eleganse og detaljeringens dekor. [...] ekspressiv og dekorativ [...]."

"Øyvind Torseter fabulerer over en klassisk fortelling. Ekstra morsomt blir det om du har hørt eventyret fra før. Nysgjerrighet, eventyrlyst og mot preger den unge prinsen som rir ut for å redde sine brødre. Nysgjerrighet er en betegnelse som også kan brukes på Øyvind Toreseter selv - resultatet er en fantastisk flott bildebok som både barn og voksne vil begeistres over."

"Her har de latt åtte av dagens illustratører gå løs på de klassiske eventyrene med frie tøyler. En av dem er Øyvind Torseter, opprinnelig stangesokning, som har illustrert «Askeladden som kappåt med trollet». Han har skapt en helt ny og oppdatert fortolking, der både Askeladden og trollet er på plass. Og har vi sett et skumlere troll noen gang? Dette er så bra at en skulle ønske at Torseter også ville få muligheten til å illustrere flere eventyr. Inga Sætre, opprinnelig fra Brøttum, har illustrert «Askeladden som stjal sølvendene til trollet. Og til dette har hun valgt tegneserieformen, og bidrar med det også til å gå nye veger."

"De har bokstavelig talt fått gode hjelpere, Asbjørnsen og Moe, når Cappelen Damm har satt åtte samtidskunstnere til en visuell nyfortolkning av noen av våre klassiske eventyrene. Det har en forbløffende frisk og revitaliserende virkning.(...) Det har blitt en helt annerledes og veldig tøff eventyrsamling."

"Åtte av våre fremste illustratører har fått frie tøyler, resultatet er utmerket – og ganske oppsiktsvekkende, om man kjenner etter i organet som forventer det klassiske (jeg vet ikke hvor det er, men det merkes innvendig når det blir aktivert)."

"Det er lite tradisjonell historiefortelling i boken, men Torseter er flink til å beskrive stemninger og streken hans har en form for gjennomarbeidet slurvethet som er lett å la seg fascinere av."

"Det hele har blitt et eventyrlig verk. [...] Med en ny vri har du mulighet til å bli kjent med de klassiske norske folkeeventyrene."

"Bildebok i ordets mest absolutte forstand er Øyvind Torseters Koblinger. Rett nok heter det at ett bilde sier mer enn tusen ord, men kan man klare seg gjennom ei hel bok aldeles uten ord? Spørsmålet er retorisk, for svaret er naturligvis ja. Men det blir en leseropplevelse som er forskjellig fra det meste. Den stiller store krav til leseren, men åpner samtidig nye muligheter. [...] Den er ei bok for folk med nysgjerrighet og mot nok til å utsette seg for noe virkelig utforutsigbart, og se hvor man havner da."

"[...] en lekker og surrealistisk bildebok. [...] dette er en allalderbok. Denhumoristiske og surrealistiske historien er lett Kafka-aktig, og minner også litt om Shaun Tans bildebøker, selv om bildene er svært annerledes. Den gamle barne TV-serien «Streken» er også en nærliggende referanse. Strektegninger kombinert med noen få fargesterke felter gir et stilrent oglekkert preg. Boka ligner en tegneserieroman der hvert oppslag er som en forstørret tegneserierute. Med få detaljer trekkes oppmerksomhetenmot enkle poenger på hver bokside. Det gjør fortellingen kjapp å lese og lett forståelig, både for små og store. Samtidig åpner den for mangespørsmål, både konkrete og abstrakte, og inviterer til flere gjennomlesninger. Godt at sidene er tjukke og solide – dette er ei bok som raskt kunne blitt bladd i stykker."

"Morsom, original, spennende. Øyvind Torseters bildebok om et gjenstridig - og flyttbart! - hull vil fascinere store like mye som små. (...) Øyvind Torseter er en av Norges mest anerkjente illustratører, både av egne og andres bøker, prisbelønnet for flere verk. «Hullet» demonstrerer hvorfor (...) Gi den i gave til noen mellom to og hundreogto, og vit at du har kjøpt en kommende klassiker. Sannsynligvis må du beholde et eksemplar selv også. Den er så uimotståelig.

"[...] Øyvind Torseter har så langt i forfatterskapet levert det ene storverket etter det andre innen internasjonal barnelitteratur. Og «Hullet» er enda et høydepunkt i et forfatterskap som blir mer betydelig for hver eneste utgivelse. Ganske i det stille har vi fått en stangesokning i verdensklasse innen barneboklitteraturen. Og det blir stadig tydeligere for hver eneste bok han utgir. Dette er bare mesterlig - enda en gang."

"Å, nei! Her har hovedpersonen funnet et hull i leiligheten sin. det samme hullet er hamret ut gjennom bokpermen. En nydelig og finurlig barnebok som også vil sjarmere mor og far i senk."

"Humoristisk og fabulerende. Vil glede fra 3 til 100.(...) Dette er en fornøyelig lek med virkelighet og innbilning.(...) Det geniale med denne boka er selve ideen om hullet, som er på samme sted, men likevel flytter seg. Men det er naturligvis også viktig at Øyvind Torseter har en stødig penn, som gjør at han lett formidler det han vil med effektive streker. Her er ingenting overflødig. Hver centimeter med strek forsvarer sin plass. Fargebruken er også asketisk, men ikke desto mindre uttrykksfull.(...) her har Torseter klart å kombinere et sofistikert billedlig uttrykk med et humoristisk og fabulerende innhold, som vil glede mange barn også."

"Det faktiske fysiske hullet i boken gjør det spennende for barn (i alle aldre) å følge hovedpersonen fra side til side, gjennom ulike hverdagsaktiviteter og forflytninger. Teksten er kort, men illustrasjonene omkring hullet gjør boken dynamisk. Boken innbyr til diskusjoner omkring illustrasjonene og hullet, og den kan leses mange ganger!"

"Øyvind Torseter er en tegner som ikke er redd for å la være å tegne, som kjenner uttrykkskraften til det hvite papiret. I årets bildebok går han ett skritt lenger og tar bort selve papiret. Rett under tittelen "Hullet" på forsiden, ser vi det runde hullet som går tvers igjennom boken.(...) Best liker jeg den første delen der hovedpersonen stuller rundt hjemme uten å merke at det er et relativt stort hull i hybelen og i virkeligheten hans, og det første sjokket ved å oppdage det. Og tegningene til Øyvind Torseter er som vanlig naive og superbe."

"Øyvind Torseters strek er både ribbet og talende i denne fortellingen om en kar som oppdager et hull i den akk så tomme og nye leiligheten sin. Mer besynderlig er det at hullet, som er stanset tvers gjennom boka, flytter på seg. Boka kombinerer elementærhumor med kunstnerisk lekenhet og tenksomhet: Under den absurde overflaten vaker tanker om den moderne ensomheten. En finfin opplevelse for de små og ikke fullt så små."

”At Torseter er en dyktig tegner, er det ingen tvil om. Sekvensen der de to historiene veves sammen og Pappa og Miss oppdager Elefantgutten i hullet, er nydelig – et godt eksempel på floskelen om at ett bilde, eller i hvert fall et par bilder, sier mer enn tusen ord. Den «uperfekte» stilen hvor tegnefeil bare dekkes av en hvit lapp og tegnes over, uten å begynne helt på ny med ark, gjør at alt ser skjørere, «mer håndlaget» ut, og understreker på indirekte vis det humane i prosjektet.”

”(…) ei fantastisk vakker, morsom og skummel lita gul bok (…) Dette er like herlig for både små og store (…) Som så ofte hos Torseter er det balansen mellom det stillferdige og kraftfullt dynamiske som er et hovedtrekk i framstillingen (…) her er det bildene som forteller. Det virker som om Torseter har skåret ned alt av tekst som ikke er høyst nødvendig. Det er en teknikk han har utforsket også i tidligere bøker, men neppe noen gang så vellykket og effektivt som her.”