Svingen lykkes godt med spenningskurven: forvirring, fare, flukt, fangenskap. Bipersonen Leo Leonardsen er også morsomt gjenkjennelig som type.

"Dette er en flott bok, med god tekst av Arne Svingen og flotte integrerte illustrasjoner ved Christoffer Grav (...) Nesten som i et storslått tegneserieformat fortelles historien om rockestjernen Jim som går på en smell etter at en jente backstage tar en overdose (...) Ordentlig tematikk, godt fortalt."

"Det må en illustrert roman til for å skildre forholdet mellom en som ser, og en som er blind, på en så bra måte. Helt vilt gode illustrasjoner gjør dette til en bok du bør ta en titt på – med egne øyne!"

"Elegant og brutal tegneserie- roman med originalt tema. Det som gjør boka fortellerteknisk elegant er at Noguchis ekspressive og dramatiske svart-hvitt tegninger forteller det David ikke sier. Denne vekselvirkningen gjør «Dager jeg har glemt» original og effektiv. Med et driv, tempo og dramatikk som kjennetegner Svingen på sitt beste."

"Skarp skildring av ungdom i drift, vennskap, kjærlighet, håpløshet, usikkerhet og forferdelse."

"Godt forsøk på å skrive en norsk tegneserieroman."

"en fortettet fortelling om en gyllen oppvekst. Om vennskap. Om tette bånd mellom kameratgjengen. Underlige naboer. Kommunister. Fylliker. Blottere. Usipiselige lærere og farlige jevnaldrende. (...) en melankolsk, sår og tidvis burlesk fortelling. (...) Humor, snert, godt språk og gjennomtenkt komposisjon gjør romanen til en av bokhøstens mest smakfulle bidrag."

Fine pøbelstreker. "Pøbelkomiteen" handler om gutter som ikke ennå har fått dun på leppa. Det er en klassisk oppvekstsroman, om noen kompiser som henger mellom blokker og rekkehus i Groruddalen. (...) den føles frisk, og har en elegant balanse mellom det såre og det morsomme. (...) den har en uslåelig sjarm og er proppet med gjenkjennbare variasjoner over det å være ung og ha kompiser.

"...en bok som gir oss innblikk i hvordan tingene egentlig henger sammen... Drivende godt skildret av Arne Svingen."

"Intenst og urovekkende. Det er lett å skjønne at Arne Svingen fikk Bragepris for denne boka i fjor. (...)selv om den er beregnet på ungdomslesere - er dette virkelig lesbart for alle aldersgrupper. (...) Samtidig som historien er intens og brutal, klarer forfatteren ved hjelp av språklige grep å lage en dramaturgi som er imponerende for et tema så samfunnsaktuelt som den betente situasjonen i store deler av Afrika. Dette er en historie man absolutt ikke blir ferdig med, selv om boka for lengst er ferdiglest.

"Boken suger tak i sin leser. (...) Arne Svingen har en rå fortellerstemme."

"boken nærmest bobler over av underholdende beskrivelser av mer eller mindre vanvittige rampestreker."

"Svingen skriver sikkert og godt. Språkbevegelsen er dynamisk og energisk. Her finns ikke dødpunkter. Vittige (og vanvittige) episoder er det derimot flust av. (...) Tross enkelte svakheter er det en fornøyelig og vár historie om identitetsdannelse, samhold og svik. (...) Uansett: det er mange uforglemmelige episoder i denne romanen som godt kombinerer det tenksomme og morsomme."

"Fint balansert roman om et brutalt møte med Afrika. Det er driv og spenning over Arne Svingens ungdomsroman "Svart elfenben", som velfortjent ble belønnet med en Bragepris. (...) Svingen henfaller verken til moralisering eller unødig brutale voldsskildringer. (...) Svingen klarer på forbilledlig vis å skape en fin balanse mellom det mørke og tragiske, og en lett og muntlig form som gir fortellingen flyt og overbevisende kraft. til tross for det "politisk korrekte" i tematikken, faller aldri beretningen over i det sentimentale. Den lette, litt bråkjekke toen til fortelleren formidler fint frykten og redselen de to guttene føler stilt overfor en virkelighet der det uforutsigbare er normen, og der støvskyen fra en bil i horisonten varsler død og fortapelse. Arne Svingen har levert et imponerende stykke "engasjert litteratur" med denne romanen."

"Sterk fortelling om de fortapte barnas jungelkrig. (...) Dette er en krevende bok å skrive, med store krav til troverdighet og innlevelse. Svingen har godt grep om dramaturgi og de store penselstrøkene, og skaper en duo som en både blir glad i og fengslet av. (...) Det er en solid bok som fortjener både pris og mange lesere."