« (...) en av de sprekeste, rareste og mest underholdende norske bøkene jeg har lest på svært, svært lenge.»

«"Jeg foreslår at vi våkner" er en frodig, fabulerende og fantasisterk roman.»

«(...) en dypt original og meningsfull opplevelse som du garantert vil huske svært lenge.»

«Fandenivoldsk og humoristisk roman full av eventyr og fantasi.»

«(...) en sterk og allsidig roman om å leve med en kreftdiagnose.»

«Jeg blir rett og slett mentalt andpusten. Men det er verdt det.»

«(...) en humor og en galgenhumor som gjør det lett for leseren å leve med i dette hjerteskjærende. Nært og innstendig. Vondt og vakkert på samme tid.»

«(...) en nyskapende blanding av realisme og eventyr.»

«(...) byr på mange uventede tankesprang og originale asso­siasjoner uten å miste realite­tene av syne.»

Jeg tror Beate Grimsruds nye roman Jeg foreslår at vi våkner er det beste hun har skrevet. For meg er den i det minste som leskende vann i en tørst strupe - umulig å ta inn uten å rope høyt "endelig!". (...)
Det er altså i språket det skjer; det er der vi finner nytelsen. Dette har forså vidt denne romanen til felles med alle andre riktig gode romaner. Men Grimsruds verk er ikke bare en språklig fest. Den bærer også i seg et tankegods som karakteriseres av noe så utdatert som visdom.

Det er som en trakt. Jo lenger inn i boken jeg kommer jo strammere skrus det til. Til slutt er det nådeløst, og jeg blir helt stille. (...) Jeg kommer ut til slutt, som et litt forslått, betatt og beriket menneske.

Det er sannelig utmattende å lese Beate Grimsruds nye 575 sider lange roman Jeg foreslår at vi våkner. Ikke fordi den er lang, men fordi teksten har et nærmest rasende emosjonelt trykk som det er umulig å verne seg fra. Men man ønsker heller ikke verne seg fra det fordi Beate Grimsrud skriver så til de grader godt.

Jeg foreslår at vi våkner er en angsfylt, morsom og utfordrende lesning, full av luftig lys og mørke brådyp.

Til tross for det vanskelige temaet er dette en roman som mer enn noe annet lever språklig - og for et språk! Beate Grimsrud fortetter, opphøyer, forteller og skildrer.

«Beate Grimsrud har levert en original fortelling om en aparte familie.»

«En oppfinnsom, fantasifull roman om en annerledes familie, syv søsken, mor og far i utkanten av et nytt boligområde.»

«Det er ømt på godt og vondt, svimlende og jordnært, på samme tid. […] Med å smyge forbi en øks har Beate Grimsrud satt en ny standard for skildringer av jenters oppvekst, et tema som er godt utdypet av andre. Den berører leseren på en dyptgripende måte og anbefales på det sterkeste.»

«[…] hennes særegne styrke ligger i å gå så langt inn i eksistensielle tilstander at hun normaliserer galskapen. Hun vrenger innsiden ut, og skriver om de mest smertelige tilstander med en komisk letthet og de mest forbløffende bilder […] Det kunne blitt klaustrofobisk og tett. Det blir det ikke. Grimsrud løfter livene opp og ut, gjør hver av oss til del av en pulserende organisme.»

"Sjarmerende personlige julefortellinger som aller mest handler om gleden ved å ha en storesøster."

(...)en rystende og nær fortelling om et sinn i krysningspunktet mellom enorm styrke og enorm sårbar ensomhet."

"Beate Grimsruds nye roman En dåre fri er noe av det mest gripende jeg har lest på lang tid.(...) En dåre fri er et orginalt verk, det er opprørende, utpreget litterært, men likevel helt enestående."

"Det er idioti å la nabolandet rappe henne fra oss. Helt fra debuten Det er grenser for hva jeg ikke forstår (1998) har hun vist at hun har en stemme, en skrivestil og et forfatterskap det ikke finnes maken til i norsk samtidslitteratur. Med en En dåre fri sprenger hun alle grenser."

"Gjennom romanens drøye 470 sider klarer forfatteren Beate Grimsrud å holde på drivet og spenningen i denne makeløse, brutale indre reisen.(...) En dåre fri byr på en helt eksepsjonelt brutal, men også poetisk vakker fortelling fra en sinnslidende kunstnerers indre liv."

"En dåre fri fremstår uansett som et dypt innsiktsfullt og selvstendig verk.(...)Resultatet er en utgivelse med en voldsom overbevisningskraft, enten den forteller om Elis ustoppelige kreativitet og livsvilje, selvskading, aggresjon og gjentatte sykehusopphold, eller kampen for å mestre hverdagslivet."

"En dåre fri virker så sterkt at man fornuftigvis gjerne vil tilskynde de mange til å lese den. Den som gjør det uten å bli berørt, må ha det utillatelig ukomplisert.(...)Dette er en roman som griper fatt i (denne) leseren fra første side og holder taket til siste, i et enkelt og klart, bevegende språk uttrykt gjennom et kaotisk sykt sinn og dagklar kunstskriving."

(...)romanen gir ei svært menneskeleg røyst til ei som kjempar for å finne balanse mellom sjukdom og skapande kraft. En dåre fri er eit energisk og annleis sjukdomsportrett som viser at avstanden mellom det sterke ogdet veike kan vere liten.

"Aller størst inntrykk gjer En dåre fri, som eg neppe kjem til å gløyme med det første. Nokre bøker berre bit seg fast og blir verande"

”(…) i Dinosaurene og de dansende trærne er det mye fantasi, spenning og gode tanker om å hjelpe hverandre. Dette er så levende skrevet at det er lett å tenke seg dette som en film eller et teater. Derfor anbefales denne boken til lesestund med barn og voksne.”

"Enkelte skjønnlitterære forfattere er også diktere. De forholder seg fritt, kyndig og myndig til tradisjonelle sjangerkrav til form og innhold, og de har større ambisjoner enn å rapportere fra en umiddelbart gjenkjennelig ytre virkelighet. De er bent fram diktere, og de er ikke så mange.(...)Beate Grimsrud er blant de få"

"Det som gjør Grimsrud til en så stor forfatter er hennes billedlige presisjon - og skakke blikk på verden.(...)Dette er mer enn bare artig og absurd. Det er en original og overbevisende beskrivelse av ensomt menneskets virkelighetsfølelse."

"Søvnens lekkasje er full av drømmegaver til leseren, en fragmentarisk, men fullendt tekst. I tekster som forsøker å følge drømmens logikk og å få leseren med i svingene, skaper hun sære, poetiske, tankevekkende og - ikke minst - morsomme drømmebilder. Og hun gjør det de færreste av oss makter: Hun skaper et hele av de uklare fragmentene."

"Dermed er romanen slett ikkje ein lukka, uforståeleg draum, men ein poetisk, humoristisk og svært særeigen måte å bevege seg rundt i samtida på.(...)Her er det berre å gje seg over til draumeuniverset og nyte det. Du vil neppe somne før du er komen gjennom og ut på siste side."

"Denne boken er fullkommen ned i minste detalj, uten på noen måte å virke tilgjort eller kunstferdig."

"Det moderne forbrukersamfunnet blir med andre ord bestrålt av et underliggjørende lys, og slik får Grimsrud oss til å se verden på en ny måte. Det beste med Søvnens lekkasje er kanskje likevel at den byr på så mange skarpe og vittige observasjoner som alle som husker drømmene sine, kan kjenne seg igjen i."

"Det er ømt på godt og vondt, svimlende og jordnært, på samme tid. (...)Med å smyge forbi en øks har Beate Grimsrud satt en ny standard for skildringer av jenters oppvekst, et tema som er godt utdypet av andre. Den berører leseren på en dyptgripende måte og anbefales på det sterkeste."

"En oppfinnsom, fantasifull roman om en annerledes familie, syv søsken, mor og far i utkanten av et nytt boligområde.(...)

"Beate Grimsrud har levert en original fortelling om en aparte familie."