«Bokas mange perspektiver på Elling [er] fornøyelig, og tidvis tankevekkende, lesning. Blant høydepunktene er Sunniva M. Rolighetens e-post til Elling, som iscenesetter en performance med stikkordene Botanisk Hage og blotting, og Kjersti Halvorsens essay som på innsiktsfullt vis trekker linjer mellom angsten og skrivevirket.»

«Festskriftet til Elling er [...] en varm hyllest til denne anonyme skikkelsen, som ubønnhørlig skiller seg ut. Tekstene står alle i døråpninga og sier ´velkommen´.»

«Ekko av en venn er en genuint morsom bok, som kan tilby en perlerad av skinnende komiske øyeblikk. [...] Men like under den muntre overflaten dirrer det hele veien en nerve av noe helt annet. For Ekko av en venn er kanskje først og fremst en roman om den store, bunnløse ensomheten. Det er øyeblikk og situasjoner her som med jevne mellomrom gir meg et skikkelig sug i magen. Selv om Ambjørnsen klarer å legge et forsonende skjær over det meste, er det likevel ingen tvil om at dette egentlig er en ganske fryktelig historie. Fryktelig bra, dessuten!»

«Boken er en gripende og vakker skildring av et ensomt menneske som sliter med å finne sin plass i den moderne verden. Anbefales på det varmeste!»

«Romanen er klok, og jeg tror vi ler med Elling, mer enn vi ler av ham.»

«Ingvar Ambjørnsens bøker om Elling er tidvis stor litteratur. Når han får fram det allmennmenneskelige, det gjenkjennbare – når han klarer å løfte det tilsynelatende lille til noe stort og meningsfullt. Når det går opp for oss at vi alle har en Elling i oss. På godt og ondt.»

«Den 5. boka om Elling er drivande godt, litterært handverk.»

«I dette forunderlige hodet - både Elling sitt og Ambjørnsen sitt - foregår det fortsatt veldig mye spennende, unikt og morsomt. Sjølsagt føler en med Elling som fortsatt ikke lykkes med alt kan man si, men måten Ambjørnsen tar oss med inn i Ellings sinn og hverdag på er fortsatt noe av det flotteste jeg vet om i moderne norsk litteratur.Det er fortsatt bøtter av underfundig humor i Ambjørnsens språk og fortelling om Elling»

«Selvsagt er dette blitt en ekte Elling-roman, men bakteppet som Ingvar Ambjørnsen har strukket, rommer dype, treffende samfunnsbetraktninger – kall det gjerne humoristisk-satirisk – men Ekko av en venn har en dypere og alvorlig undertekst som beskriver noen av de mest markante trekk ved vår mediale samtid.»

«Gjenkjennelsen i det Elling strever med, å finne sin plass i verden og en verdighet i eget liv, gjør at «Ekko av en venn» ikke bare føles relevant, men ja - viktig.»

«Med Ekko av en venn har Ingvar Ambjørnsen nok en gang skrevet et kjærlig portrett av en karakter de fleste vil kjenne seg igjen i.
[...] Ambjørnsens prosa er som vanlig enkel og stilsikker, og det tunge og såre er hele tiden pakket inn i befriende komikk.»

«Gjensynet med en 20 år eldre Elling i Ingvar Ambjørnsens nye roman Ekko av en venn, er trist, vemodig og oppkvikkende humoristisk. [...] Som roman er Ekko av en venn gjenkjennelig Ambjørnsen-landskap, levert med stilsikkerhet og sans for presisjon og svart humor. [...] Det er ingen overdrivelse å si at Ingvar Ambjørnsen var på topp som forfatter med det unike portrettet av den ensomme, dysfunksjonelle, tidvise sprø og gærne Elling. Og han viser igjen, 20 år senere, at han ikke er blitt dårligere med årene. Det er en fryd å lese denne nye romanen»

«Leser du denne på trikken kan det fort bli høylytt knising bak permene, og da føler man seg som en Elling selv. Det er dette som er forfatterens styrke. På en tilsynelatende uanstrengt måte lyser han opp ulike sider ved vår samtid, med Elling i front som en moderne Askeladd med angst-utfordringer. Vi er alle litt Elling. Vi er alle litt rare. Det er jo dette som gir historiene om Elling nerve og dybde. [...] Ambjørnsen har som alltid et godt språk. Gode bilder, god rytme, aldri en slapp setning. Han er lett på hånden, og setningsoppbyggingen følger Ellings luner. Når det går godt er det stramt og snappy.
[...] Denne boken er til glede for både nye og gamle lesere, som det heter. Jeg gleder meg uansett til neste bok, for nå er Ambjørnsen på glid, og det er Elling også.»

«Ingvar Ambjørnsen har denne gang skrevet en vanvittig morsom og ytterst alvorlig roman. Med «Utsikt til paradiset» fornyer Ambjørnsen seg totalt, både språklig og innholdsmessig. Han åpner med en anelse Camus og fortsetter med streif av Solstad. Det er en frydefull bok.»

«...må være noe av det beste som er kommet mellom to permer denne høsten.»

«Brødre i blodet er først og fremst (som sine to forgjengere) en fin skildring av en spesiell psyke. Boken er uhyre velskrevet og lettlest...»

«...et portrett som vil bli stående som et av de mest fascinerende og originale i norsk litteratur... Og bare så det er sagt: Den som måtte ha gått glipp av de to første bøkene om Elling, kan trygt gå rett på den tredje. Den står fjellstøtt på egne to permer.»

«Storslagne skildringer i Ingvar Ambjørnsens tredje bok om Elling.»

«Ingvar Ambjørnsens bok - så ulik hans tidligere - kan leses som en psykologisk studie i et ensomt, forkrøplet liv og i forsøk på å dikte seg ut av ensomheten... Ingvar Ambjørnsen har sett dypt i en spesiell psyke og gitt en overbevisende skildring av en sørgelig skjebne, en ubehjelpelig ensomhet.»

«Latteren og eftertanken er to viktige ingredienser i det vi opplever under lesningen av Ingvar Ambjørnsens siste roman... Det som fengsler sterkest er opplevelsen av et menneske med enorm observasjonsevne og yrende assosiasjonsrikdom, men som lever innestengt i ytterste ensomhet, sosialt og mentalt. En rik bok på et mykt og smidig norsk riksmål. En ny og spennende Ingvar Ambjørnsen.»

«Ny fulltreffer om sære, gale, elskelige og ensomme Elling... Det er langtifra usannsynlig at disse bøkene vil bli stående som et sentralt verk i norsk diktning på 1990-tallet.»

«Det falt seg slik at jeg befant meg høyt over Skagerrak da Elling trådte inn i mitt liv for fjerde gang. Stedet for stevnemøtet var kanskje ikke så smart valgt. Når en passasjer tilsynelatende umotivert gir seg til å riste og le slik at ølglass og kaffekopper havner på gulvet, vekker det rimeligvis en viss oppsikt blant de medreisende. Det er nå likevel til å leve med, og i mitt stille sinn tenkte jeg at jeg er et lykkelig menneske som kan sitte i et fly og være på jobb og more meg så kostelig at jeg glemmer både tid og sted. For Ambjørnsen har klart det igjen. Det er ikke til å begripe hva den mannen kan makte å vri ut av én person og én hovedidé. Det er bare å gi seg over og konstatere at «Elsk meg i morgen» er fullt på høyde med de tre første bøkene om Elling.»

«Ambjørnsen overrasker igjen; Ambjørnsen er en betydelig forfatter.«Elsk meg i morgen» er en dystrere fortelling enn de foregående. Allerede tidlig i handlingen blir leseren delaktig i mørke forutanelser... Det er gjennom anvendelsen av sorgen og smerten som kontrasterende underlag at Ambjørnsen skaper den store komikk.»

«...en intelligent, trist og samtidig veldig morsom bok...»

«...imponerende om et annerledes sinn.»

«... en vidunderlig bok.»

«Det er sjelden jeg ler av en bok, nesten aldri faktisk, men for Ambjørnsen gjør jeg et unntak, for her er det bare å gi seg over. Men innimellom får jeg lyst til å gråte, for det er så trist også.»

"Vanvittig morsom - og ytterst alvorlig..."

"Det er en tett, omhyggelig velkonstruert, lavmælt og dirrende trist roman."

"Fruktbart sidesprang"

"Romanen er et utsøkt og til tider morsomt oppgjør med en forlagsbransje hekta på krim og forfattere som lar seg drive med i ekstatisk jakt på nysalgssuksess."

(...)ein tankevekkande roman om ein forfattar som går på akkord med seg sjølv – som vel ein velfylt bankkonto framfor å utvikle sitt store, litterære talent. Dessutan imponerer forfattaren med naturskildringar som ingen annan nolevande norsk forfattar når opp til."

"Det er mulig å la seg henføre av betraktningene, assosiasjonene og fortellergleden i «Farvel til romanen». Men som når man spaserer hjem fra en fuktig fest, og med ett forstår den alvorlige klangen i en morsom historie man ble fortalt, byr også Ambjørnsens litt drukne tekst på mer enn gode skrøner."

"Ingvar Ambjørnsen er på sitt spenstigste og mest underholdende i sin velpoengterte avdekking av knep og grep for å selge krimlitteratur."

"Det som begynner som relativt ufarlig harselas strammer seg til besk kritikk med en sjokkerende svir av en slutt.(...) Ja, Ingvar Ambjørnsen legger hjertet sitt i detaljene, tenker jeg, i de nydelige små hverdagsbetraktningene og de mange fyndige dialogene."

"Det er blitt både beskt, poetisk og svært underholdende. En imponerende balansegang av en forfatter som sitter midt i det samme fatet.(...) Nettopp denne blandingen av samfunnskritikk og eksistensielt alvor gir denne romanen tyngde og litterær kraft. Her viser Ingvar Ambjørnsen hvilken fin forfatter han er.

"Puslespillet Alexander Irgens legges, og her er Ut av ilden en medrivende, forstyrrende, ubehagelig og flott roman.(...) De nostalgiske bildene som tegnes via Irgens fortellerstemme, er det få som gjør vakrere og enklere enn Ambjørnsen.(...)når det kommer til gåsehudfremkallende beskrivelser av mennesker - fæle som fine - og deres uforutsigbare handlinger er Ambjørnsen fremdeles en mester."

"Ut av ilden er ikke bare en gjennomført underholdende roman om vår egen litterære sirkusmanesje, det er også en historie om en mann - tilfeldigvis en suksessrik forfatter - som er beruset og blind av sin egen storhet, som er svikefull og unnfallen overfor dem som står ham nær. Dette bildet av «forfatteren som dum mann» er både poengtert og skarpt - Ambjørnsen gjør svulstig patos om til poesi når det trengs."

"At «Kaptein Nero» har klare henspillinger på klassikerne «En verdensomseiling under havet» og «Den hemmelighetsfulle øy» av berømte Jules Verne, åpner for samspill mellom voksenleser og barn, en spore til dypdykk i verdenslitteraturen. God fornøyelse!"

"«Kaptein Nero» er en historie full av humoristiske krumspring og referanser til annen litteratur, ikke minst Jules Vernes «En verdensomseiling under havet».(...) Gjennom hele boka kan vi glede oss over Per Dybvigs elleville tegninger som levendegjør historien.en bok som egner seg ypperlig for høytlesning eller som lydbok for hele familien på lange bilturer."

"Dette er en spennende, særdeles morsom bok som vil more mennesker,jeg ville nær sagt dyr, i alle aldre (...) Samspillet mellom tekst og bilde er perfekt."

"Rå historiefortelling i en suveren og humoristisk stil har gjort Ingvar Ambjørnsens bøker om hunden Samson og katten Roberto til noen av de beste norske barnebøkene av nyere dato som jeg vet om."

"Spenning og humor i god blanding!"

"Ellevilt gjensyn med Samson og Roberto fra forfatterens dyriske univers. Barnebok for alle aldre."

. Rett og slett fascinerende flott beskrevet hele boken igjennom."

"Ambjørnsen fortel om skog og fjell slik at du kjenner bållukta kitle og hører vestavindenrasle med deisiste lauvblada."

"Det er bare å nyte. Ambjørnsen er fortsatt på sitt aller beste. (...)"

"Ingvar Ambjørnsen spinner en gåtefull fortelling i en smidig og veltilpasset språkbruk.

"På samme tid en storslått spenningsroman og en lakonisk samtidskommentar."

"Naturskildringene i skog og ved sjø er grunnstoffet i teksten, og med åra har Ambjørnsen finslipt språket sitt i den grad at det lukter og suser av setningene."

"... behersker det meste, det lavmælte og det fortettede, det bisarre og det mørkt brutale, det såre og det gruoppvekkende (...) en roman som viser spennvidden og originaliteten til fortelleren Ingvar Ambjørnsen."

"Det er i det dypt menneskelige, ikke minst i samspillet mellom Ulf og Berit, at Ambjørnsens bok virkelig griper sin leser"

"Det er en hårfin balansegang mellom svart humor, ren humor, dramatikk og sårbarhet. Det er her Ambjørnsen vinner leseren, og etter hvert forstår man at hva som helst kan skje. Og det som skjer er uforglemmelig. Opp Oridongo er en roman man kan glede seg over lenge etter at siste side er ferdiglest. Det er en roman jeg vil lese flere ganger, og jeg er sikker på at hver gang jeg leser den vil jeg finne nye nyanser og detaljer i språket. Sånn sett er Ingvar Ambjørnsens fortellerstil en god og raus skattkiste."

"Ingvar Ambjørnsen har skapt en velkomponert, inciterende roman som inviterer til undring og funderinger. Fremfor alt over hva som egentlig ligger inne i sjelskrokene til en skikkelse man neppe kan unngå å bli fascinert av. Vi skulle gjerne ha visst mer. Men det kan jo komme."

"Opp Oridongo har blitt en sjeldent god leseropplevelse. Jeg må år tilbake for å finne en bok som i tilsvarende grad har gått inn i marg og bein. Enkelte kapitler er så rike på innhold at de nesten kunne fungert som selvstendige noveller. Det er sider her som jeg umiddelbart må lese fra toppen av igjen da jeg ferdig med dem, ikke fordi jeg har gått glipp av noe, men fordi jeg vil ha opplevelsen en gang til."

"Mi meining er, at Ingvar Ambjørnsen aldri har skrive ein betre roman, og eg kjem verkeleg til å følgje spent med i forfattarskapen hans framover."

(...) likte det fordi Ambjørnsens mestring av stemninger og miljø med enkle men subtile midler i blant er helt fullkommen – jeg stusset fordi jeg var usikker på om han klarte å fylle hele det rommet fortellingen åpnet opp. Det viktigste her er at denne undringen forsvant ettersom teksten tar tak i sitt eget revir og drar leseren med."

"Mye virker uskarpt, usikkert, usagt. For Ingvar Ambjørnsen eier novellistens sans for undertekst, krimforfatterens blikk for uavklart spenning, og har skrevet en godt avstemt, gåtefull kvalitetsroman."

"Opp Oridongo er en bok som ber godt for seg om en fortsettelse. Og det bør den få, for den viser en forfatter med teft og kløkt og alle klørne intakt."

"Til tider tar Ambjørnsen leseren med under huden på den stakkarslige Ulf med så stor overbevisning at det er en skrekkblandet fryd. Den triste forløselsen hovedpersonen føler av å skulke sine plikter, av å gi fullstendig opp, føles ekte og troverdig. (...) Ambjørnsen krever her en del oppmerksomhet og toleranse, og må sies å ha gjort seg fortjent til det."

"Romanen er dyster, men omhandler mer enn håpløshet og tragedie. For eksempel sårbarhet og styrke. En språklig og stilistisk fulltreffer. Humor? Beksvart."