"Per Olav Kaldestads tekst er god å lese. Språket er enkelt, og han veksler mellom å være lyrisk og fortellende. [...] Sammen med Kramers klynger av bier med vennlige ansikter, er det ikke vanskelig å forestille seg summingen fra biekoret, der de synger sine arbeidssanger. [...] Illustrasjonene gir assosiasjoner til Gauguins illustrasjoner i Inger Hagerups Så rart [...] Det er så enkelt, men allikevel uttrykksfullt. Illustrasjonene fra innsiden i bikuben skaper en lun stemning, med den varme gul-oransje honningfargede bakgrunnen. [...] Hilde Kramers håndteksting skaper et svært dynamisk uttrykk i flere av illustrasjonene. Hun tilpasser Kaldestads tekst slik at håndteksten følger illustrasjonenes former. Tekstlinjene snirkler seg rundt blomstene, følger biens flukt gjennom lufta for å unnslippe både svale, erle, trost og spurv, og bølger seg med vinden over bildeflatene. [...] Jeg vil særlig trekke frem to kvaliteter ved Dronninga kallar. Det ene har å gjøre med miljøaspektet. [...] Kaldestad og Kramer unngår [...] å være moraliserende, men lar tekst og illustrasjon åpne for ettertanke og samtale om hvordan menneskenes handlinger kan påvirke miljøet. En annen kvalitet ved boka jeg setter pris på er fellesskapet, samarbeidet og gleden ved dette, som biene formidler gjennom sine små vers og sanger. [...] Hintene vi som lesere får, både fra teksten og fra illustrasjonene, oppfordrer dermed til ettertanke og refleksjon om miljø og sameksistens."