«Aon Raza Naqvis romandebut beskriver ungt utenforskap med tvisyn og intelligens.»

«Naqvi skriv svært godt og engasjerande, blant anna gjennom bruken av humor, og dei realistiske skildringane av ungdomsmiljø. Grunna dette er det lett å komme inn i handlinga, og dessutan å lese ferdig. Forbanna ungdom kan derfor vere ei svært god bok for unge som synast det kan vere vanskeleg å setje seg ned med ei lang og tung bok. For med ei handling med høgt tempo, morosame karakterar og situasjonar ein kan relatere til, er Forbanna ungdom ei bok som kan appellere både til 'problembarna', 'flinkisane' og alle midt i mellom.»

«Språklig overskuddsroman.»

« (...) dette er en veldig morsom ungdomsroman som også fortjener voksne lesere, kanskje nettopp på grunn av det overbevisende ungdomsspråket den er skrevet i.»

«Det er sjelden jeg har kjent meg så mye igjen i en bok som tidligere P3-programleder Aon Raza Naqvis debutroman.»

«Blant flere imponerende trekk ved språket i denne romanen må nevnes tekstene inni teksten. Fortellerstemmen veksler organisk og musikalsk mellom et konservativt bokmål preget av en-endelser, vestfolddialekt («Err’u hypp på noe greiær») og elementer av det man i mangel av et bedre ord kaller for kebabnorsk.»

«Naqvi beskriver godt hvordan ungdom kan havne i klem når de føler seg alene og desperate etter nærhet.»

«Språket har sterk bakkekontakt og føles autentisk (...)»

«Naqvi anvender god tro, tvil og hykleri på en måte som gir den undrende Noh agens i et samfunn som prøver å frata ham akkurat det.»

Her finner vi ingen forsøk på å pynte på virkeligheten eller gi enkle svar. I stedet møter vi kompleksiteten i å være ung, å kjenne på sinne, fremmedgjøring og lengsel etter tilhørighet. Bokens styrke ligger i dens autentisitet. Naqvi skriver ikke om minoritetsungdom utenfra – han skriver innenfra, med en troverdighet som gjør at hver setning treffer. Hans språk er gatepoesi, hverdagsfilosofi og samfunnskritikk i ett.

Forbanna ungdom er mer enn en bok – den er et oppgjør, et vitnesbyrd og en påminnelse om at norsk ungdom er mangfoldig. Den utfordrer oss til å se, lytte og forstå bedre.

For sitt mot, sin relevans og sin litterære kraft fortjener denne boken å bli lest.

I «Forbanna ungdom» skildres vold og såkalt utenforskap av ulik alvorlighetsgrad. Femtenåringen Noh må finne ut hvem han er uten noen voksne allierte. Det er skummelt. Samtidig bygges frustrasjonen over å bli undervurdert og forhåndsdømt gradvis opp i ham. Er det her jeg hører til? spør han – når han så vidt unngår å bli medskyldig i et ran. I hvert fall ikke her? når han drikker seg full på klassefest og skjeller ut folk. Og hvordan kan fylla egentlig være lov, framfor jointen som gjør ham mykere i kantene og så innmari reflektert? Med kapitteloverskrifter og språklige grep trekker Naqvi linjer til hiphop og gangsterfilmer, og forankrer fortellingen tydelig i tid, sted og kultur. 2005, Larvik, et småkriminelt ungdomsmiljø. Den lokale koloritten er autentisk, med gjenkjennelige versjoner av ekte kallenavn fra datidens miljø. Nohs møter i sinnemestringsgruppa driver fortellingen fremover. Terapisituasjonen legger til rette for forløsende humor. Lederen – en ung mann i siviltjeneste – senker iblant guarden og lar ungdommene tre fram utenfor de forenklende boksene de vanligvis plasseres i. Tør de håpe på å bli sett?