"Det er ei vill bok. Den er på 93 sider. Den er eggende. Opprørende. Forklarende. Kompliserende. Forvirrende. Og så utsøkt elegant og frigjørende for et søkende sinn at den fortjener mange lesere."

"en dypt fascinerende bruk av historien, som koples til det hjemlige og kjente på en spennende og givende måte. (...) Mer enn en sannhet fra historien, virker mange av diktene i «Devon» som meditasjoner, som utgangspunkt for å tenke over det vi kjenner som historie. Dikteren bygger nærmest sin egen mytologi, med en slags total innlevelse"

"Lekent og overdådig (...) Den nye samlingen til Sørlandets fremste poet er beskjeden, sammenliknet med sin forgjenger, den 848 sider lange Brage- og Kritikerpris-nominerte Wunderkammer fra 2016. Samtidig er den langt løsere i formen. Der samtlige dikt i forgjengeren var på tre linjer, er det denne gangen stor variasjon: Her finnes alt fra prosadikt til figurdikt, som ser ut som timeglass, trekanter og bølger. (...) Bruddstykker av sanseinntrykk, samtaler, refleksjoner og minner glir inn og ut av hverandre, og holdes sammen og styres videre av forfatterens lekne bruk av ordspill og assosiasjoner."

«Repstad beveger seg inn i barokken og skriver komplekse, komprimerte formdikt med diamantisk tetthet.»

«Etter kraftanstrengelsen Wunderkammer fra 2016, er Moe-Repstad denne gangen ute med en slankere, men ikke mindre ansporende bok, der barokkens estetiske ødsling og overskridelser er utgangspunktet. Poeten skaper sin egen rytme med en uortodoks tegnsetting, og oppretter samtidig nye forbindelser mellom det individuelle og det historiske. Her får pubertal humor stå side om side med makt- og økokritiske perspektiver.»

"Tidsspennet er stort i samlinga, og både personlege minne og allmenn historie bles som vindar gjennom dikta, fram og attende mellom barndom og vaksen alder, mellom oldtid og notid. (...) eit rikt verk, som ikkje enkelt faldar ut meininga si, men liksom legg meining inn i faldane. For å sjå og forstå må ein ofte omstille tankane, litt som når ein ser ein skulptur og må flytte seg for å sjå detaljane. Dei kan vere vakre i seg sjølve, og saman skape heilskap. (...) Eg skal ikkje nekte for at fortolkingsarbeidet tidvis kan frustrere, sidan dikta sjeldan byd på slike samlande heilskapar, men heller på fragment som forsøksvis kan førast saman. Medan mange av dikta lagar svært så tydelege mønster på sida – ein del av dei som figurar: vasar, beger og kar – kan tankemønstra vere vanskelegare å orientere seg i. Det er likevel ikkje strevsamt å lese Moe-Repstads poesi. Det går fascinerande rørsler mellom indre og ytre landskap, og tankestoffet flyt inn den stofflege verda."

"Man må gi seg hen til dette særegne universet, som også visuelt, på boksiden, er i stadig forandring. (...) For meg er årets diktsamling fra Moe-Repstad et større forundringskammer enn hans forrige bok, Wunderkammer."

"Dikta er voldsomme, pompøse, og er fullt klar over dette. Eller for å parafrasere Borges: Dikta ødsler med sine egne virkemidler, og tematiserer slik seg selv som kunst. Dette barokke overstrømmende og kunstreflekterende er også godt synlig i diktas former. Heller enn å være prega av strenghet, bukter dikta seg over boksidene, som vakkert er satt opp bare på bokas høyresider, som for å gi plass til tenkepauser innimellom. (...) Det må sies: Det er ikke enkle dikt Moe-Repstad skriver. (...) Men om en gjør en innsats, kan en til gjengjeld oppleve at store oppdagelser stiger fram. (...) Når så mye av diktas sammenheng og skjønnhet avhenger av at en selv søker opp og innhenter kunnskap, lurer jeg: Er det kart jeg leser? Veibeskrivelser? Skisser til store byggverk? Byggverk som trer fram gjennom orda."

"En begivenhet i norsk poesihistorie."

"Nils Chr. Moe-Repstad er ein av haustens prisvinnarkandidatar (...) Wunderkammer (27 kataloger) er eit heilt livsverk! Eit eineståande verk i norsk lyrikk, med eit ambisjonsnivå som kan ta pusten frå ein stakkars kritikar."

"Jeg har læst et norsk wunderkammer af en anden verden (...) fremfor alt er bogen et forundringskammer, et kuriøsitetskabinet, et encyklopædisk værk, en absorptionsmaskine, der inddrager og indoptager viden fra alle tænkelige og utænkelige vidensområder: naturhistorie, geologi, økonomi, matematik, kunst. Det føles som en meget utidig digtsamling, hvilket kun er ment som en ros."

"Wunderkammer (27 kataloger) er en bok jeg anbefaler alle med hang til poesi. Og til dere som ikke har en hang til poesi, kan jeg ikke få anbefalt den nok."

"Diktenergien hos Moe-Repstad sliter hull i kulturen og historien. (...) Man kan miste pusten av Moe-Repstads utholdenhet, og hans mot til å namedroppe så det skummer, særlig fra geografi og historie, uten at leseren blunker det vekk. (...) Tilbyr Wunderkammer en trøst i møte med verden? Jeg velger å tro det."

"Wunderkammer er så rikhaldig og kompleks, med dikt så klare, rå og vakre at den 740 sider tjukke samlinga vil bli ståande som ein bauta, ikkje berre i forfattarskapen, men i norsk litteratur."

"Wunderkammer (27 kataloger) er virkelig et enestående forundringskammer, en fascinerende katalog over et liv, og alt man i løpet av den tiden man har til rådighet samler med seg og tar vare på, av minner, kuriositeter, innsikt og trøst. Og heldigvis endte ikke denne samlingen opp med å forbli i privat eie."

"Wunderkammer er enestående i norsk litteratur. Den er krevende og givende. Den er en sjenerøs gest fra en ordets mester og et sterkt møte med et liv på kanten."

"Wunderkammer framstår som ein veldig pulserande kropps- og verdsorganisme som flyttar seg fritt i historia, rommet og verdsrommet. (...) Dette lærde, poetiske og myldrande konglomeratet av ei bok kan, som eg vonar å ha synt, anbefalast på det sterkaste."

"19 forgiftninger er etter min mening Nils Chr. Moe-Repstads beste bok hittil."

"Følelsen av naturens likegyldighet blir svimlende i Nils Christian Moe-Repstads poetiske utforskning av forgiftningens betydninger. (...) Etter denne høstens utgivelser har litteratene ingen unnskyldninger for ikke å se bredden i Moe-Repstads kunstneriske uttrykk."

"19 forgiftninger er en bok som krever mye av leseren, men gir samtidig en hel del tilbake, i form av en voldsomhet og sensibilitet som kjennes på kroppen."

"En særegen diktsamling som i to bind vever sammen atomer og levd liv, om eksistensens grunnlag og det personlige tap, det knappeste som kan sies og en strøm av mening."

"Teksten er både sår og fandenivoldsk, skrevet med stort emosjonelt trykk.(...) Moe-Repstads dikt inviterer til langsom lesning, og han legger lista høyt. Takk for det. Diktene er politiske og personlige, går høyt og lavt, de er følsomme og hevngjerrige, rabiate og dannede. Teori om det eneste staker ut en ny kurs for en ambisiøs poet som har produsert noe særegent i norsk litteratur."