" Sammen danner brikkene et bilde av en skadet mann som manipulerer, spionerer og lyver. Midthun turner det hele med ro og oversikt, og romanen går fra festlig satire - særlig Dagblad-folk får unngjelde - til det uhyggelige (...) Boka har klare fellestrekk med andre romaner om farsredsel, som Tore Renbergs «Kompani Orheim» og Karl Ove Knausgårds «Min Kamp». Alle de tre romanen er rystende beretninger om å vokse opp med en uberegnelig far. Hovedperson Kjølstad minner særlig om Knausgårds «Karl Ove»: Den ekstreme selvbevisstheten, det intense blikket som alltid kontrollerer hvordan andre reagerer på ham, følelsen av skam og veikhet. Men Midthun trekker det lenger. Kjølstad er som en trykkoker. Det gløder bak pannebrasken hans, og paranoia, maktsyke og irritasjon over omgivelsene - «et kavaleri av bedrevitere» - glir over i vrangforestillinger. Portrettet er overbevisende. Midthun gjør Kjølstad troverdig, både sårbar og lumsk. Det er interessant og pinefull lesning: Kjølstads liv blir et uhyrlig ekkokammer, der alt bekrefter hans forstyrrede ideer.Midthun skaper scener og dialoger som pendler fra det vittige til groteske. Infamiteten han lar Kjølstad betrakte verden med gjør første halvdel av romanen morsom. Siden blir det mørkere(...) Med « Farvel til alt dét» viser Midthun seg - igjen - som en skarpsynt portrettør av menneskelige mekanismer, av lyter, arr og redsler."
MAYA TROBERG DJUVE, DagbladetFarvel til alt dét