"Jeg tar fatt, leser noen ganger igjennom. Først ler og griner jeg: oi, dette berører. Så stirrer jeg forvirret på ordene: var det dette som sto her sist? Så banner jeg: Hvor ble berøringen av? Ikke fordi diktene taper seg for hver gang. Men kanskje er det sånn at Thorsens bilder og bildesammensetninger er så slående at de bare virker den ene, første gangen. Som kinaputter som selvsagt ikke kan smelle mer når de først er gått av, eller som den lille, statisk elektriske ladningen som av og til utløses når du berører et menneske."
Ida-Sofie Solberg Stryken, Gudbrandsdølen Dagningen