«Endre Ruset og Harry Man skriv rik poesi om eit norsk traume (...) Eg har sans for den forsiktige, tilbakehaldne, men likevel klåre språkbruken, nett som om poetane veit at i dette høvet kan dei få alle til å gråte, men dei vil ikkje gje seg inn på den vegen, snarare halde fast det som er så vanskeleg å ta og halde i, fråværet.»
Sindre Ekrheim, Dag og TidDeretter