Kjersti Kollbotn har skrive ein godt komponert roman som smått satirisk skildrar livet under barske forhold. (...) Slutten på romanen er både smart og velkomponert."

"Det er eit alvorlig tema Kollbotn tar opp. Ho ikkje bare peiker på at menn også vert mobba, underkua og kjenner seg ekskludert i dagens samfunn, men ho følgjer hovudpersonen og gir eit overtydande og tilsynelatande sannferdig bilde av han. Kjersti Kollbotn har på ny lukkast i opne for ny innsikt i kor mangfaldig eit samliv og tilhøve mellom mann og kvinne kan vere – også sett frå mannens synsvinkel."

«Kjersti Kollbotn skriv godt og presist. Ho kjenner stoffet og miljøet, folkelynnet og naturen i ei vestlandsbygd.»

"(...) hun lykkes i sine vare og vonde skildringer av kvinners liv og underliv."

"(...) ei interessant lesaroppleving."

"Kollbotns belysning er mangesidig og kaller fram sympati for flere parter. På godt skrevet måte problematiserer hun et komplisert og sørgelig tema få kommer uberørt fra."

"Nettopp den saklige tonen, de korte og ryddige setningene og evnen til å se seg selv utenfra gir kraft til en fortelling som både er hjerteskjærende realistisk og kunstnerisk forløst."

"Sterke saker om kvinne på randen."

"Debutanten Kjersti Kollbotn har med Eg er mamma. Eg skal vere god. skrevet en bok som vanskelig slipper taket i leseren.Gjennom språkbevisste appeller til medfølelse og medfortvilelse skapes et insisterende driv som ikke på noe punkt tillater en å forbli likegyldig (...) I sin debutroman retter Kjersti Kollbotn et ubehagelig søkelys på den likestillingen vi alle tar for gitt og som en selvfølge. Hvor drevent dette gjøres, vises ikke minst i flere lekre litterære grep"

"Kjersti Kollbotn skriv godt. Språket er visuelt og presist, slik at vi lett ser for oss alle episodane som speler seg ut. Handlinga er lagt til dagens Tromsø, og miljøskildringa er så konkrete at vi kan følgje personane rundt i byen. Boka er viktig fordi den på ein truverdig måte gir innsyn i privatsfæren og oppvekstvilkår til barn - som vi helst ikkje vil sjå."

"Kollbotn turnerer stødig mellom skildringer fra arbeidsliv, familiehverdag og seksuelle eskapader. Samtidig skapes det nok sympati med hovedpersonen til at når Tove viser riktig gruvekkende kaninkokertendenser, ser man allikevel handlingen fra hennes side."

"Kjersti Kollbotn skildrar ein kvardag blotta for vern, og ho skriv godt. Ho har eit presist språk, og i framsyninga av samanbrotet og dei mellommenneskelege relasjonane er ho nådelaus og modig."