"Leseren får åtte mysterier til prisen av ett, og ikke nok med det: Disse gåtefulle historiene – som hver for seg er både underholdende og skarpsindig konstruert – danner en slags helhet som føyes sammen helt mot slutten. (...) Nærum makter å skape gjenkjennelse samtidig som han på lekent vis skaper noe nytt, som er bare hans eget. Gamle tricks blir som nye under forfatterens sikre penn. Underholdende, vittig og preget av at forfatteren selv har moret seg mens han skrev. Og det er ofte en fordel."
"Gjennomarbeidde, moderne krimnoveller, men i klassisk form og med hint til Andre Bjerke og Agatha Christie."
«Ikke uventet er boka morsom, men med alvorlige under- og overtoner. Denne boka er ikke en satire over en litterær sjanger, men en mørk fortelling som på forskjellig vis skildrer samtida. Den er også spennende, en thriller i stil med Patricia Highsmith eller hennes store beundrer i nyere amerikansk krim, Peter Swanson. Som hos disse to står upålitelighet, løgn og onde hensikter i sentrum.»
Fredrik Wandrup, Dagbladet"Lett, morsom og godt skrudd sammen krim med nikk til de gode, gamle dager.
[...] Oberon Qvist er en privatdetektiv av det gode, gamle slaget - usedvanlig intelligent, beleven, replikkene sitter og han ser det ingen andre ser. Vår egen Poirot, om man kan si det slik.
Nærum har igjen skrevet en bok som kan leses som en hyllest til de gamle mestere i faget - André Bjerke, Agatha Christie, John Dickson Carr og Stein Riverton. Det hviler en aura av de gode, gamle dager over boka, den tid da man titulerte hverandre med «De» og herrene løftet på hatten for å hilse.
Det er også, som vanlig når Nærum fører pennen, rikelig med referanser til tidligere forfattere og bøker innenfor krimsjangeren. Nærum skriver ikke Nordic Noir, for å si det slik - men han skriver godt, vi finner rikelig av hans tørre, underfundige humor, og flere av mysteriene har en snert over seg - både hva oppbygning av historien og selve løsningen angår."
«Vellykket roman som bærer forfatterens karakteristiske, satiriske bumerke. (…) Vi vet at forfatteren skriver godt, vi vet at han skriver morsomt og vi vet at han har et våkent blikk for trender i vår tid.»
Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen
«(…) en dobbeltbunnet fortelling om død, alderdom og ubehaget i kulturen.»
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
Ikke uventet er boka morsom, men med alvorlige under- og overtoner. Denne boka er ikke en satire over en litterær sjanger, men en mørk fortelling som på forskjellig vis skildrer samtida. Den er også spennende, en thriller i stil med Patricia Highsmith eller hennes store beundrer i nyere amerikansk krim, Peter Swanson. Som hos disse to står upålitelighet, løgn og onde hensikter i sentrum.
«(…) en dobbeltbunnet fortelling om død, alderdom og ubehaget i kulturen.»
«Vellykket roman som bærer forfatterens karakteristiske, satiriske bumerke. (…) Vi vet at forfatteren skriver godt, vi vet at han skriver morsomt og vi vet at han har et våkent blikk for trender i vår tid.»
"Dette er en uhyre vakker og poetisk fortelling. Plottet er gjenkjennelig. [...] Knut Nærum bruker enkle knappe setninger, med sine særegne ordspill og en humor som også vi voksne kan ha glede av, uten at det blir for påtrengende. [...] Sjangermessig er ikke «Glemmeboka» en utpreget kunstnerisk billedbok. Den er mer humoristisk og grov og ouslandsk [...] De karakteristiske tegningene hans underbygger og til dels forsterker teksten. [...] Også Ousland bruker enkle grep for å gi dybde i fortellingen, spesielt en dobbeltside der Greger vandrer rundt i uendelige labyrinter i kjelleren, med en elegant forskyvning av perspektiv og lyskontraster. Fargene forsterker storyen. [...] det er så vakkert, dette bildet av den gamle som forgjeves leter etter sin barndoms sommer. Og frykten for den store, svarte glemselen som sluker alt. Det er en nydelig konkretisering av menneskelivet, poetisk uten at det mases på barna, eksistensiell i all sin enkelhet — og konkret nok til at også små barn skjønner det."
"Knut Nærum befester sin posisjon som Norges beste satiriker med «Æ»."
Kim Arne Hammerstad, Studvest.no
"(...) underlig nok får Nærum og gjengen poengene til å svinge, for jeg både ler høyt og fniser ufrivillig underveis i lesingen."
Maria Årolilja Rø, Adresseavisen
"Det skjer mye i framtidsverdenen til Kalle Komet. Skurker og helter og romskip i detaljrike tegninger og morsomme tekster. Det er bare å bli med barna på reisen."
Bjørn Mikkelsen i spalten Boktipset, Enebakk Avis
Det er bare å fastslå at Knut Nærum er minst like morsom når han uttrykker seg skriftlig som når han får boltre seg muntlig i beste sendetid på NRK hver fredag. Disse parodiene er nemlig svært bra, noen av dem helt fullstendig tatt på kornet.
Per Randers Haukaas , BergensavisenKnut Nærum er en morsom mann! Enten det er som tegneserieskaper, fast deltaker i Nytt på nytt eller som mangfoldig skribent, leverer han intelligente vittigheter og språklig finesse.
Geir F. Lie, Haugesunds AvisDessuten er det utrolig morsomt, når det er morsomt. (...) Parodiene på samtidslitteraturen er nok høydepunktene. Nærum tar for seg Knausgård med stor bravur, og lykkes
Mina Th. Watz , Oppland ArbeiderbladMan kan bli lystig stemt bare av å slå opp på en tilfeldig side, som i Nærums nådeløse parodier på baksidetekster til Camilla Läckbergs bøker.
Bjørn Gabrielsen , Dagens Næringsliv
"Humoristen Nærum fornektar seg sjølvsagt heller ikkje i bokform. Hans kjappe, intelligente og til tider underfundige humor gjer "Døde menn går på ski" til endå meir underhaldande lesnad."
Nils Kvamsdal, Hordaland
"Knut Nærum har skrevet en veldig morsom og uhyggelig intrikat roman, som til og med kan leses som en vanlig krim."
Kurt Hanssen, Dagbladet
"Døde menn går på ski" fungerer godt både som spenningsroman og som lattervekker."
Erling Brøndmo, Sarbsborg Arbeiderblad
"Da gjenstår det bare å heve konjakkglasset mot Knut Nærum og si: En velturnert og vellykket roman. Vellykket som pastisj. Vellykket som parodi, med det nærumske fingeravtrykk intakt."
Knut Hol, Fædrelandsvennen
Kjapp og leken parodi på Bernard Borges kriminalromaner, gjennomført med stor litteraturmusikalsk presisjon."
Per Haddal, Aftenposten