"Det som gjør romanen leseverdig og god, er den impresjonistiske jeg-tonen som Line Nyborg har funnet. Den inngir etter min vurdering betydelig troverdighet. Jeg tror på den fremmedfølelsen og den sårbarheten som jeg-stemmen uttrykker."

"I korte, fragmentariske og episodiske impresjoner registrerer elleveåringen oppvakt, følsomt og detaljmettet sine omgivelser, familielivet og forholdet mellom de voksne.(...) et finstemt barneportrett, en sanselig og leseverdig opplevelse. "

"Forfatterens innlevelse i barnesinnet, barnets følsomhet og "ulogiske" tankesprang, er imponerende sett og uttrykt. Alt er skuet med Elins øyne, og den impresjonistiske jeg-fortellingen med dirrende billedbruk formelig drar leseren med seg."

"Men i takt med skiftende årstider modnes Elins blikk, og bildet nyanseres. Denne vridingen, i Elin og historien, er elegant og fint gjort. Bare mamma som er Gud er en jordnær, varm og vond debutroman om to livstrøtte voksne. Og i klem mellom dem: Et bekymret barn."

"Det har blitt en personlig, tett, var og skarpskåret jeg-roman.(...) Språklig og kompositorisk fungerer romanen svært godt. Jeg har tro på denne debutanten."

"Som barndomsminnekatalysator fungerte boka også veldig fint. Jeg er født samme år som forfatteren, og det var mange situasjoner og stemninger jeg kjente meg igjen i. Nyborg er flink til å beskrive følelser uten at det blir for påtrengende eller for overtydelig. "

"Det er bare én ting å si om denne boka, og det er at den må leses. Jeg håper forfatteren skriver mer i fremtiden, for hun har en helt egen stemme."