Jeg kan på det heftigste anbefale alle skriveglade mennesker å lese Niels Chr. Geelmuydens nye bok om skriving. (...) Den beste i sitt slag.

Med utgangspunkt i egen erfaring, blandet med illustrerende teksteksempler fra et rikt galleri av forfattere, journalister og skrivekyndige mennesker, blir boka interessevekkende og ikke minst lærerik. Ikke bare for dem som finner glede i å skrive, men for enhver som er glad i litteratur.

En gullpenn som på underfundig vis har gledet og forarget sine lesere med tallrike avis- og magasinintervjuer.

En språklig stil som går fra forbløffende ordspill, vittige og ironiske hentydninger til kompositoriske overraskelser (...).

«Skrivekunstens hemmeligheter» er et skattkammer av en lærebok med en fortellerglede som vil henrykke langt fler enn dem som lever av å skrive.

Geelmuydens presise, underfundige og lekne penn gir boken et hjerte der de fleste bøkene om emnet jeg har lest snakker til hodet.

Geelmuyden er hele tiden tilstede i boken som en god, medfølende venn.

Og hvem er så denne boken for? Alle som lever av eller har et behov for å formulere seg i hele setninger (...).

(...) Boka til Niels Christian Geelmuyden er interessant og tankevekkende. (...)

(...) Å formidle forskningsstoff krever dugende forfattere. Niels Christian Geelmuyden er en av dem. De siste årene har han med stadig større gjennomslagskraft belyst ulike sider ved de markante, men underkommuniserte miljøtruslene som vi utsettes for. (...)

«Som i de andre bøkene, kjemper Geelmuyden en Davids kamp mot Goliat også her: Mektige norske og internasjonale næringsinteresser som valser over ethvert faresignal. Men noe kan vi gjøre selv: Trene mer, spise sunnere, unngå legemidler og genmodifisert mat. Èt råd er ganske overraskende. Det viser seg at den yngre generasjonen har mindre sex. Men i motsetning til rådene eksperter tidligere har gitt par som vil ha barn - å spare på dosene - viser forskning nå at dess mer sex, dess større sjanse for å få barn. Det må jo være et lyspunkt.»

«Forfatteren har en meget god penn. Med sin elegante og muntre stil, med dobbelt bunn, får han frem budskapet sitt.»

«I denne boken med så mye faktastoff og detaljer er det bare en fordel at han gjentar noe av budskapet sitt. Forfatteren/forlaget har gjort et godt grep ved å hverken ha fotnoter eller henvisninger i den løpende teksten. For den som er interessert i kilder finnes de omtrent 600 i den 60 siders meget oversiktlige kildehenvisningen.»

«Boken kan leses som en kriminalroman. Hvem er så skyld i elendigheten? Uten tvil har den farmasøytiske industrien millionvis av dødsfall på samvittigheten. I tillegg har millionvis av mennesker blitt skadet for livet og fått livskvaliteten kraftig redusert. Skylden kan deles med forskere, medisinske tidsskrift, og også for mange slepphendte, kunnskapsløse og kyniske leger.»

«Det er et klokt grep av forfatteren å bruke seg selv som pasientkasus. Det gjør stoffet enda mer interessant og levende. Han har et ledig språk, og han forklarer på en svært god måte til dels komplisert stoff.»

«Geelmuyden har skrevet en interessant og tankevekkende bok (...) når du har lest den forstår du uansett mye om forplantningsevnen som ser ut til å være i fritt fall.»

«Bør du lese denne boken som farmasøyt? (...) Som farmasøyt er du selvfølgelig interessert i helsespørsmål og medisin i et mye bredere perspektiv enn bare det som angår legemidler.»

Sjokkerende og overbevisende bok om krisen i forplantningsevnen.

«Spermageddon» er den mest deprimerende boken du vil lese i år. Nettopp derfor skal du lese den. (...)

(...) Lyset på Geelmuydens lommelykt er skarpt, og resultatet er en bok så mettet med sjokkerende fakta at leseren sitter igjen utslitt. Og urolig. (...)

(...) Grunnen til at Geelmuydens bøker leses av så mange, handler like mye om tone som tema: Han skriver lett og pedagogisk om komplekst og komplisert stoff, og burde fått en medalje for researcharbeidet alene (bare kildelisten er på over 50 sider). (...)

(...) «Spermageddon» er skrevet av forfatter og journalist Niels Chr. Geelmuyden, som de siste årene har toppet bestselgerlistene med grundige, faktabaserte og kritiske bøker om hva vi tyller i oss. «Pillebefinnende», «Sannheten på bordet» og «Sannheten i glasset», om produksjon av mat, drikke og medisiner, har gjort ham til en viktig stemme i ernæringsdebatten. (...)

(...) Boken kan leses som en kriminalroman. Hvem er så skyld i elendigheten? Uten tvil har den farmasøytiske industrien millionvis av dødsfall på samvittigheten. (...)

(...) Med sin grundighet, interesse for helsebringende livsstil, er det spennende om den uredde, kritisk tenkende og språklige feinschmecker, ville kaste seg over homøopatien. Da kunne han se på all evidensbasert forskning som blir underslått og sensurert bort i Norge. Videre hvordan Legemiddelverket ser ut til å lykkes med i realiteten å forby homøopatisk behandling. (...)

«... Etter Helsemagasinets vurdering er det innlysende at boka burde bli obligatorisk lesning for alle norske leger. Det kan trolig bidra til at mye feilbehandling kan unngås i framtiden.»

«...De som ønsker å påvirke dagens helsepolitikk, bør absolutt skaffe seg Pillebefinnende (...) for å få innblikk i hvordan farmasøytisk industri beviselig fungerer (innledningskapitlet).»

Av samtlige bøker jeg har lest i år, er Niels Christian Geelmuydens «Pillebefinnende» den som har sjokkert meg mest. Boka tar for seg legemiddelindustrien. De fleste av oss vet den er snuskete. Det som kommer fram i boka er likevel så oppsiktsvekkende at det ikke er til å fatte: Utstrakt forskningsmanipulering, resultater som ikke offentliggjøres, bivirkninger som hemmeligholdes, korrupte diagnosesystemer. (...) Geelmuyden kommer ikke med løse påstander. Boka inneholder en imponerende mengde fakta, tallmateriale og kildehenvisninger. Anmeldelsene har nærmest vært panegyriske, også fra meg i siste utgave av Prosa. Ingen har tatt ham i faktafeil, og et fagblad som Norsk Farmaceutisk Tidsskrift er overveldende positive. (...)

(...) Geelmuyden har helt rett i at vi – verdens kanskje sunneste og friskeste befolkning noensinne – bruker legemidler hyppigere og mindre kritisk enn vi burde. Hans «føre var»-holdninger, som jeg har stor sans for, kan kanskje utløse engstelse eller bekymringer blant noen legemiddelbrukere. For oss med forskrivningsrett er Geelmuydens bok alvorlig og berettiget systemkritikk. Legemiddelfeltet domineres av kyniske kommersielle interesser, og medisinsk og regulatorisk faglighet er satt på sidelinjen. (...) Til øvrige potensielle målgrupper har jeg to råd. Til dere som ikke er lettskremte: Løp og kjøp. Til dere andre: Vær nøye i valg av fastlege.

(...) Både pasienter og deres behandlere vil kunne ha stor nytte av Geelmuydens nær 400 sider lange reise i medikamentenes verden. Selv om det til tider er ubehagelig lesning. (...) Geelmuyden foretar en grundig gjennomgang av virkemåten til mange av de mest brukte medisinene blant nordmenn.

"Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar?" er en velskrevet bok som majoriteten av farmasøyter bør lese. Den vil garantert underholde, skape refleksjon og medføre at man tenker seg om neste gang man ekspederer legemidler eller kvalitetssikrer legemiddelregimer. Niels Christian Geelmuyden belyser siden innen legemiddelbehandling som (forhåpentligvis) bidrar til at både legfolk og helsepersonell revurderer hvorvidt farmakologisk behandling er den rette (og eneste) terapi. (...)

(...) Etter å ha lest gjennom bokens 376 sider, sitter man igjen med en følelse av at mye av det som foregår i relasjon til legemiddelbehandling har et snev av lureri i seg - og hvor noen bevisst profiterer på andres ulykke! (...)

(...) Dette er en grundig informasjonsbok. Forfatteren ­fører leseren inn ulike medisiners historie, hvordan og hvorfor de mange medisinene oppstod og hvordan de har blitt forbedret. Vi får detaljerte faktaopplysninger om bivirkninger for menneskekroppen, men også for miljøet. (...)

(...) Boken Pillebefinnende er et massivt undersøkende journalistisk verk som alle med den minste interesse for kroppen og helsa bør lese. (...)

(...) Geelmuyden har gjort en solid innsats for å samle og tilpasse dette stoffet for et bredt, norsk publikum. (...) Alt i alt er dette en bok som er vel verdt lesningen og som jeg inderlig håper vil ha gjenklang på legekontorer over hele landet. Den er absolutt pensumlitteratur for «vanskelige» pasienter og pilleskeptiske sykepleiere.

(...) Geelmuydens eleganse, underfundigheter og tilløp til humor er til god hjelp i lesningen, og likevel er det få bøker jeg har vurdert og anmeldt gjennom snart 20 år som jeg mener bør leses med større alvor. (...) Pillebefinnende fremkaller betimelige spørsmål på ulike nivå. (...)

(...) Legmannen Geelmuyden har på vegne av oss andre legfolk som kjenner en viss uro for omfanget av offentlig autorisert og delvis finansiert medikamentbruk, gjort en formidabel jobb med å trenge inn i og belyse dette dunkle landskapet. (...)

(...) Det skal også sies at i denne boken møter vi den lekne skribenten i et mer alvorlig og forsiktig toneleie. Han er opptatt av å balansere informasjonen, gi plass til forskningsresultater som taler mot hverandre og la leseren bedømme selv. (...)

(...) At han selv er nyretransplantert og storforbruker av medikamenter, flettes inn saklig og velplassert. (...)

(...) en av landets mest erfarne, profesjonelle og, om du vil, høyst profane skribenter. Ladet med bred kunnskap og drevet av elegant stil fortsetter han sitt tankevekkende opplysningsprosjekt.

(...) det Geelmuyden får frem er at summen av all denne kjemien i mat og drikke utgjør noe av et eksperiment.

(...) Det blomstrer av vidd, spissformuleringer og finurlig bruk av ordtak. (...) en leservennlig og underholdende side ved en faktamettet bok. (...) For oss forbrukere er det verdifullt at en journalist, uten bindinger til hverken myndigheter eller næringsinteresser, bruker det frie ords makt om ting som angår liv og helse for oss alle.

"Boken anbefales på det varmeste for alle som bryr seg om det en spiser og drikker."

«På matens vei fra jord til bord avdekker Geelmuyden mange uappetitteligheter, fra den økende bruken av sprøytemidler i norske landbruk (318 tonn virksomt stoff i 2011 mot 282 tonn i 2008), en skremmende overhyppighet av enkelte alvorlige sykdommer hos eksponerte grupper, bruken av stadig mer tvilsomt fyllstoff til erstatning for skikkelig matvarer - men ikke minst nøster han opp hvordan økonomiske interesser overkjører bønders og forbrukeres krav om helsetrygg produksjon og mat.»

"Det er likevel ingen tvil om at det er mye den norske forbrukeren ikke vet om dagens matforsyning og matprodukter. Boken inneholder mange viktige poenger som vi alle absolutt bør tenke over."

"Kanskje er det på tide å ta all denne ubehagelige informasjonen på alvor og nettopp ikke med en klype salt? For jevnt over står det ikke bra til med det norske kosthold. "

"Geelmuyden setter fingeren på opplagte sammenhenger mellom dårlig mat og dårlig helse."

«Sannheten på bordet er en god bok og et viktig bidrag for å belyse noen av konsekvensene av at maten vår produseres så billig som mulig.»

"(...) Om disse tøyseversene er myntet på barn eller voksne, spiller ingen rolle. Jeg tror de kan glede alle aldersgrupper (...) I det meste går Niels Chr. Geelmuyden André Bjerke en høy gang, selv om verseføttene ikke alltid er like stødige. Når så tjømlingen Geelmuyden har fått selveste Finn Graff med på leken som illustratør, blir dette en bok til smil og glede."

«Tversoververs» er ei ordentlig morobok jeg anbefaler som sengelektyre for store og små (…) Karikaturtegneren Finn Graff har tatt med seg sin velkjente avisstil inn i denne barneboka, og puttet på farger. Tegningene kler ordene godt (…)”