"Som i flere Mortensen-utgivelser er digitaliseringen et avgjørende tema. Samtalen er gjengitt i ren spørsmål-svar-form: A og M snakker annenhver gang, og replikkene deres er jevnt over ganske korte. Boken ligner, med sine latter- og pauseangivelser, et teaterstykke. (…) Boken kan betraktes både som et generasjonsbilde og som et langt portrettintervju med et helt ukjent menneske – M. (…) Noen ganger tenker jeg at Mortensen bedriver kjærlig satire over vår tids privilegerte Berlin-flyktninger, som lider av forpliktelsesvegring og sender barna sine på yoga-leir. Andre ganger lar jeg meg overbevise om at det praten handler om, er det han faktisk vil drøfte: familieforhold, kapitalisme, muligheten for motstand og veien til lykke for unge, velfungerende mennesker i Europa i 2017. (…) På Mortensen-typisk vis er leserkontrakten tilsiktet uklar. Men ved i alle fall tilsynelatende å la skjønnlitteratur være et samarbeidsprosjekt, en kollektiv frembringelse, og ved å påstå at den er snakket frem, går forfatteren i rette med romantiske kunstnermyter. I tråd med vår tids lingo omtaler den skrivende hovedpersonen seg som en innholdsprodusent."

"Alle nye bøker av Mortensen – og han publiserer årlig – har en utpreget litterær følsomhet. Ofte er de skrudd sammen på måter som får leseren til å gruble over hva som egentlig skjer. (…) Høstens utgivelse, Fire dager i Berlin, er i hovedsak et langt intervju Audun Mortensen (kalt A) gjør med den tyske vennen Martin (kalt M). Det kan være et ekte intervju eller en samling sitater fra diverse bøker og artikler. Eller en blanding av begge deler. Den særdeles velformulerte vennen kan også være en kloning. (…) Fire dager i Berlin er på sitt beste sammenlignbar med konversasjonsfilmen Min middag med Andre (Louis Malle). Du blir vitne til en morsom og tankevekkende samtale mellom venner som tilsynelatende ikke tar deg i betraktning."

"Sammenlagt blir boken en serie satiriske portretter av ulike posisjoner i kulturlivet og teorier i kunstfagene, og det er ganske imponerende hvor mange slike posisjoner Mortensen klarer å vri ut av dyrene. Innimellom er det morsomt og slagferdig, andre steder rørende og poetisk. Dyr jeg har møtt er etter min mening en god og skarp bok."

"I sin nye bok Dyr jeg har møtt forlater Audun Mortensen diktformatet til fordel for estetiske refleksjoner i litterære form, som skal belyse den norske tenkemåten. (…) Mortensens dyretekster er en skarpsindig parodi på norsk tankeliv og debatt akkurat nå."

"Dyr jeg har møtt er eit fint, idiosynkratisk oppslagsverk i estetisk tenking, som trass alt, går inn i same sjikt som det som vert skånsamt parodiert."

"Audun Mortensen siterer hverdagslige ord og vendinger som vi ennå ikke har rukket å erkjenne som en del av dagligspråket (…) Diktsamlingen framstår som relevant, ja egentlig med en helt egen friskhet."

"Aaliyah er holdt i den samme skjønne tonen som debuten. Det er en blanding av tristesse og kjedsomhet, humor og lek (…) Audun Mortensen unndrar seg ethvert hierarki av typen høyt og lavt, papir og nett, skriftlig og muntlig. På den måten er han en poet av sin tid (…) Høytidelig formulert er Aaliyah en slentrende kritikk av vår egen ytringskultur."