«... en frittstående, feiende flott og selvstendig roman enhver vil ha glede av»

«[...] rikt og tankevekkande om to menneske som på ulikt vis går og ber på seg sjølv.»

«Kristian Klausen skriver godt og vakkert...»

«Klausen sjonglerer stilsikkert mellom de ulike karakterenes perspektiv og lynne.»

«Det er forfriskende og originalt...»

«[...] en av vårens fineste og mest ufortjent oversette norske romaner [...] en vellykket kortroman om det norske holocaust.»

«Kristian Klausen gir oss både eit interessant tankeeksperiment og fornya litteratur.»

« I en morsom og sorgfull parodi går han til et gevaltig angrep på den oppblåste, hemnings- og hensynsløse ego-litteraturen (...) Kristian Klausen viser i all hverdagslig enkelthet hva selvtekt i form av en hensynsløs opphevelse av sjangerskillene mellom fiksjons- og saklitteratur uvegerlig må føre til.»

« Med denne dagbokthrilleren, tramper drammensdikteren midt oppi den norske debatten om den såkalte virkelighetslitteraturen, med karikert sjikane av både forleggere og forfattere. Klausen er en litterær linedanser der han balanserer på en knivsegg mellom dikt og virkelighet (...) Kristian Klausen forsvarer sin dikteriske frihet med stor originalitet i bok etter bok. Skandaløst! Løp og les!»

«Klausen står fram som ein ekte man of letters i denne boka, der komiske scener og små drypp av magisk realisme lyser opp i teksten og syner at alternativet til røyndomslitteraturen framleis har mykje godt å by på.»

«Kristian Klausen har skrive ein interessant roman om det sosiale ansvaret kunstnaren har.»

« I en morsom og sorgfull parodi går han til et gevaltig angrep på den oppblåste, hemnings- og hensynsløse ego-litteraturen (...) Kristian Klausen viser i all hverdagslig enkelthet hva selvtekt i form av en hensynsløs opphevelse av sjangerskillene mellom fiksjons- og saklitteratur uvegerlig må føre til.»

«Klausen står fram som ein ekte man of letters i denne boka, der komiske scener og små drypp av magisk realisme lyser opp i teksten og syner at alternativet til røyndomslitteraturen framleis har mykje godt å by på.»

«Kristian Klausen har skrive ein interessant roman om det sosiale ansvaret kunstnaren har.»

« Med denne dagbokthrilleren, tramper drammensdikteren midt oppi den norske debatten om den såkalte virkelighetslitteraturen, med karikert sjikane av både forleggere og forfattere. Klausen er en litterær linedanser der han balanserer på en knivsegg mellom dikt og virkelighet (...) Kristian Klausen forsvarer sin dikteriske frihet med stor originalitet i bok etter bok. Skandaløst! Løp og les!»

La oss slå fast det åpenbare først. Kristian Klausen er et fortellertalent. Den mannlige antiheltens (fotball) kamp mot overmakten i en gymsal på Røyken videregående skole er en av mange virkelige gode scener som står igjen etter hans forrige roman «Akilles» fra 2011. (...)Kristian Klausen skriver om sex så trykksverten skvetter, på sin særegne, tilforlatelige måte. Livet består av litteratur, men også av sex, sånn er det bare er det som om romanen sier, og derfor ramler han heller aldri over i det spekulative. (...)Klausen har sin egen stil. Lange rader av resonnementer med komma kan ligne på mange av de modernistiske forfatterne k beundrer. Til forskjell fra disse er Klausen svært lettlest.

Det er fornøyelig å bevege seg gjennom Drammen by via Klausens hode, bøkene og forfatterne hans, Proust, Kafka, Beckett, Joyce... Utkantbyen Drammen blir verdenslitteraturens sentrum. (...)Best er forfatteren Kristian Klausen når han ikke ligner på noen, når leseren mister pusten i hans assosierende, sidelange setninger. Da er det få som skriver så knakende godt som K (med stor bokstav).

Klausen skriv flytande og godt, han formidlar fascinasjonane til hovudpersonen slik at lesaren vert interessert, og han seier mykje klokt om kunst og litteratur, men det mest lærerike er likevel det han syner fram utan tolking og utgreiing. I det irrasjonelle kjem mennesket til syne, og det er ikkje ferdig skildra enno. Mellom anna difor er litteraturen framleis relevant og viktig.

Klausen er allikevel så stø som forteller at man lar seg lede gjennom tankerekkene og innfallene.

Kristian Klausens nyeste roman er en frittstående oppfølger til «Globus» og «Akilles». Forfatteren har fått ros for sin overskuddspregede fortellerstemme, og med rette. Også hans tredje roman er preget av denne, og en forfatter som så tydelig sitter på lyst og evne til å fortelle, det er til å bli riktig så glad av.

"Å lese den andre romanen til drammenseren Kristian Klausen går fort! Han skriver lett, intuitivt, og ikke minst morsomt. Historiene liksom bare triller ut av ham, og jeg triller med. (...) Det er ikke hver dag man sitter og ønsker seg at en roman skulle vært lenger, men Kristian Klausen skriver med så mye letthet, at han godt kunne ha skrevet hundre sider til."

"Akilles er ein roman etter mitt hjarte. Han rommar den vesle og lokale forteljinga frå Drammen samtidig som han femner om noko langt større og viktigare(...)Språket er utsøkt, lett og flytande, sjarmerande ironisk samtidig som det også gir rom for velformulerte refleksjonar (...)"

"Akilles er blitt en kompleks og tett fortelling, som berører mange store temaer (...)vital litterær underholdning."

"Akilles er en spennende, moderne roman som bare venter på en oppfølger!"

"Kristian Klausens bøker bobler av fortellerlyst og glede."

"Forfatter Kristian Klausen bygger et uventet og originalt plott fra første side.(...)

...skriver Klausen som sagt med en humor og en kraft som gjør at Globus rett og slett er uvanlig morsom å lese, på sitt beste en skikkelig sidevender.(...) Jeg føler meg trygg på at det vil komme flere fra Klausen."

"Denne passasje er typisk for Klausen, at han isper sin ellers realistiske skrivemåte fantastiske og barokke elementer, og at han gjerne tyr til barsk, endog karslig humor. Det skal imidlertid godt gjøres å overse hans uforstilte fortellerglede. Her er gutten sin som har noe på hjerte, (...)"

"Først da boka var lesen, skrudde eg korken av flaska og tok ei stille skål for ein framifrå prestasjon (...) Klausen skriv poengtert og ironisk, og med stor humor skildrar han skolekvardagen sedd frå begge sider av katetret."

"I stedet for å følge utviklingen lineært og kronlogisk tar forfatteren oss framover og bakover i tid, slik at han både kan foregripe og reversere handlingen, noe som gjør beretningen spennende og overraskende. Når Kristian Klausen i tillegg har en språklig form som skaper så vel selvironi, humor som dypt alvor – nærmest i en slags Dag Solstad-stil – blir romanen en liten perle."

"Med sin nye bok har drammenseren Kristian Klausen foretatt et vellykket sprang over i romansjangeren. Klausens første bok Måltidet i Emmaus, besto av et knippe velskrevne noveller. Med Globus har Klausen for alvor gitt seg i kast med forfattergjerningen, og boka dokumenterer at han er en usedvanlig god forteller."

"Ein gamal norsklærar frydar seg og i møte med ein som verkeleg har språket i si makt - og det har Klausen til fullnads."

"Friskt, fritt og humoristisk om unge forvirrede menn og noen halvgamle damer."

"Som debut betraktet er denne boken mer enn lovende, og forfatteren behersker sin meget krevende novellekunst bedre enn mang en rutinert forfatter. Dertil gleder han sin leser med barokk og ofte barsk humor, og han svinger uanstrengt mellom det realistiske og det fantastiske."

"Debutanten Kristian Klausen ser ut til å vite at diktning er liv og avler diktning. Han bør ikke forbli usynlig."

"(...) Måltidet i Emmaus kan man lese overalt med like stor tilfredsstillelse (som vel er et passende ord). Selv inntok jeg dette måltidet sittende, stående og gående med like stor entusiasme."