«en riktig så sjarmerende bok, som også gir en underholdende og noe gjentagende inngang til Wittgensteins språkfilosofi. I det hele tatt er det et slags muntert opplysningsprosjekt i humanistisk ånd....

[...] Nettopp dette enkle budskapet om fellesskap, som nærmest er på FN-dagen-nivå, gjør boken imponerende: Å kunne få meg til å føle på sannheten i denne typen gjennombelyste og gjentatte ideer krever et overbevisende, narrativt håndverk.»

«... gjennom en nitid oppmerksomhet mot språkets funksjoner – kan Hjorth på ekte opplysningsvis, som en annen Diderot, vise hvordan en slik erkjennelsesprosess kan se ut, heller enn å skulle forklare den. Jeg kan ikke annet enn å beundre dette, å fryde meg over at en såpass gammel idé kan få nytt liv i det som må være en av de snålere bøkene bokhøsten har å by på.»