"(...) den intense smerten og sorgen som hovedpersonen påstår hun ikke makter å fange verbalt, den speiler seg like fullt i det språklige uttrykket,i en panisk pulserende syntaks, i poetisk pregnante formuleringer, i sanseglimt som åpner for varme og savn og lengsel, i hallusinatoriske drømmer og fantasier som ikke gir henne fred. Det er oftest stillferdig, stilsikkert, sensuelt gjort."
Steinar Sivertsen, Stavanger AftenbladOrdet for hva jeg er nå finnes ikke